Revisorloven: En komplett guide

Her får du en komplett guide til revisorloven, inkludert endringene som ble innført i 2021. Vi forklarer hva de ulike kravene betyr for deg som driver et foretak og hva dine plikter er, slik at du kan føle deg trygg på at regnskapet er på stell.

Hva er formålet med revisorloven?

Revisorloven ble fornyet med endrede krav den 1. januar 2021. Målet med de nye endringene er å sikre at årsregnskapet ikke inneholder feilinformasjon, samt bekjempe økonomisk kriminalitet.

Revisorloven skal sikre at de som driver revisjon i Norge gjør dette på en profesjonell og forsvarlig måte. Revisorer skal være uavhengige og ha høy faglig kompetanse, og det skal gjelde strenge krav til hvordan disse selskapene organiserer sin virksomhet. 

Revisjon skal gi tillit, og derfor er det viktig at de som driver denne virksomheten har et godt omdømme. Dette er noe som loven tar sikte på å sikre.

“Uavhengig revisjon er en av de viktigste forutsetningene for høy tillit i næringslivet. Derfor er det også viktig at kravene til og formålet med revisjon tydeliggjøres i den nye revisorloven”, uttalte adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen i forbindelse med lovendringen. Han legger til:

“Vi får nå en helt ny og moderne lov som er godt tilpasset samfunnets krav og forventninger til oss som bransje. Virkemidlene er tøffe krav, tydelige forventninger og internasjonal harmonisering, og slik må det være. Vi som bransje er beredt til å ta ansvaret som ligger i dette.”

Strenge krav til revisorer

En revisor er en person som går gjennom regnskapet til et foretak for å sikre at alt samsvarer med lover og regler, for eksempel ved å revidere årsregnskapet. Revisjonsbransjen er svært regulert under revisorloven, og det er strenge krav til hvordan revisorer kan drive sin virksomhet. 

En revisor kan også bistå et foretak med rutiner for økonomistyring og regnskapsførsel, og gi råd om hvordan et foretak kan drive sin virksomhet på en mer effektiv måte. De tilbyr også hjelp ved kapitalforhøyelse, avvikling, fusjoner og lignende. Det er viktig at slike oppgaver utføres på en korrekt måte og i samsvar med gjeldende lover.

Revisorer skal nå kalles statsautoriserte revisorer og ikke registrert revisor etter 1. januar 2021. Dersom man allerede var en godkjent revisor, fikk man tittelen statsautorisert revisor. Det stilles imidlertid høye krav til utdanning og praksis for å få denne tittelen innvilget av Finanstilsynet. Dette er noen av kravene som stilles:

• Mastergrad innen regnskap og revisjon
• Etterutdanning tilsvarende 120 timer hvert tredje år
• Revisor må være “skikket” til å utøve yrket forsvarlig

Ifølge den nye loven som trådte i kraft 2021, stilles det også krav om en nedkjølingsperiode. Det betyr at revisjonsforetaket må vente ett år med å påta seg revisjonsoppdrag for et foretak, dersom de også har utført internrevisjon for dette foretaket. I tillegg reduseres kravet om å oppbevare oppdragsdokumentasjon fra 10 år til 5 år.

Hva er revisjonsplikt og hva innebærer den?

Revisjonsplikt innebærer at visse typer selskaper må få sin regnskapsførsel og årsregnskap revidert av en godkjent revisor. Revisjonen avsluttes med en revisjonsrapport som gir en vurdering av selskapets økonomiske situasjon. Eksempler på revisjonspliktige foretak inkluderer aksjeselskaper i en viss størrelse, allmennaksjeselskaper og stiftelser. 

Foretak med allmenn interesse som forsikringsselskaper og finansforetak vil alltid være revisjonspliktige, uavhengig av størrelse. Det stilles særlige krav til denne typen foretak. For eksempel, de må bytte revisor etter et gitt antall år. Loven begrenser også hvilke andre oppdrag den valgte revisoren kan utføre for foretaket.

Hvem kan velge vekk revisjon ifølge revisorloven?

Små foretak kan ifølge revisorloven velge vekk revisjon frivillig. Eksempler på dette er enkeltpersonforetak, små aksjeselskap, samvirkeforetak, ansvarlig foretak og NUF. Det er imidlertid viktig å være obs på at revisjonsplikten trer i kraft, dersom en av følgende kriterier innfris:

• Driftsinntektene til foretaket overstiger 6 millioner
• Eiendelene utgjør mer enn 23 millioner
• Antall ansatte overstiger 10 årsverk i gjennomsnitt

I noen tilfeller kan et selskap velge å frivillig få sitt regnskap revidert, selv om det ikke er pliktig til dette. Dette kan være smart hvis selskapet ønsker å vise at de tar sitt ansvar på alvor og at de har god økonomisk styring. 

Revisjon kan også være en fordel i forhold til å skaffe nye investorer eller långivere. En revisor kan også gjennomgå selskapets regnskaper og virksomhet ved andre anledninger. Vedkommende vil da kunne gi råd om hvordan selskapet kan forbedre sin økonomiske styring, samt oppdage eventuelle forhold som bør rettes opp.

Du må også være obs på at enkelte aktiviteter trenger bekreftelser fra revisor, selv om bedriften ikke har revisjonsplikt. Eksempler på dette er kapitalforhøyelse og stiftelse av nye aksjeselskap. Det kan også være nødvendig med revisorbekreftelse for å søke visse typer støtteordninger.

Hvilke plikter har et selskap ifølge revisorloven?

Revisjonspliktige selskaper er som nevnt pliktige til å levere inn revidert årsregnskap. Revisjonspliktige foretak vil også være regnskapspliktige foretak, og selskapet må derfor påse at regnskapet føres korrekt etter bokførings- og regnskapsloven. Det betyr i praksis at selskaper er pliktige til følgende:

• Påse at regnskapet føres på en forsvarlig måte
• Sørge for at årsregnskapet gir et rettferdig bilde av selskapets økonomiske situasjon
• Ha internkontroll på plass for å sikre forsvarlig regnskapsførsel
• Sørge for at revisor får tilgang til de opplysningene og dokumentene som er nødvendige for å gjennomføre en revisjon
• Gi revisor beskjed om eventuelle endringer i virksomheten som kan ha betydning for revisjonen. 

Jo bedre orden foretaket har på regnskapet, desto mindre arbeid vil det være for revisoren å utføre oppdraget.

Hvilke roller og ansvar har revisoren ifølge revisorloven?

Ifølge revisorloven har revisoren en viktig rolle i å sikre at regnskapet til et selskap er korrekt. Revisoren skal også gi råd til styret om hvordan virksomheten kan forbedres. I tillegg skal revisoren være med på å sikre at selskapet følger lover og forskrifter, samt at de internkontrollsystemene som er satt opp fungerer slik de skal.

Hvilke forhold kan frita revisoren fra ansvar?

Revisoren kan fritas fra ansvar hvis det er forhold som gjør at det ikke har vært mulig å gjennomføre en forsvarlig revisjon. Dette kan for eksempel være hvis selskapet ikke har gitt revisor tilgang til nødvendige opplysninger eller dokumenter.

Revisoren kan også fritas for ansvar hvis forholdene i selskapet har endret seg på en måte som gjør at revisjonen ikke lenger er relevant. Dette kan for eksempel være hvis et selskap går konkurs etter at revisjonen er gjennomført.

I noen tilfeller kan revisor fritas fra ansvar med hjemmel i lov. Dette gjelder for eksempel hvis det er grunn til å tro at selskapet har bedrevet ulovlig virksomhet, eller hvis det er grunn til å tro at selskapet ikke vil følge de rådene som revisor har gitt om forbedringer.

Hva gjør revisor dersom han avdekker mulige straffbare forhold?

Dersom revisor avdekker forhold som kan innebære straffbare forhold, skal han varsle styret i selskapet om dette. Dersom styret ikke retter opp i forholdene, skal revisor varsle myndighetene. Alle har imidlertid rett til å varsle Finanstilsynet om økonomiske straffbare forhold, inkludert deg som arbeidsgiver i et foretak.

Hvordan finner man en statsautorisert revisor?

Det finnes mange forskjellige revisjonsselskaper i Norge, og det kan derfor være vanskelig å velge hvilket selskap man skal bruke. Mange velger derfor å benytte seg av en anbudstjeneste for å innhente tilbud. Statsautoriserte revisorer er dessuten registrert i Revisorregisteret. 

Når du har funnet et par aktuelle revisjonsselskaper, kan det være lurt å sette seg ned med hver enkelt og diskutere bedriftens behov. På denne måten kan dere sammen komme frem til hvilken type bistand dere ønsker. Dette er også en fin måte å vurdere kommunikasjon og samarbeidet dere imellom.

Det er viktig at man tar seg tid til å undersøke de ulike alternativene og velge en statsautorisert revisor som man føler gir best service og bistand.

Bør man velge statsautorisert revisor fra samme by?

Det er ikke nødvendigvis slik at man må ha revisor i samme by, takket være skybaserte regnskapsprogrammer. Du kan gi revisor full tilgang ved å legge dem til i regnskapsprogrammet ditt, noe som gjør det enklere for dem å skaffe seg oversikt over bokføring, bilag og aktiviteter. Oppdraget kan likevel bli utført på korrekt måte.

Revisoren vil dermed kunne utføre revidert årsregnskap for deg i tråd med revisorloven, selv om dere holder til på hver deres side av landet.

Hva koster en statsautorisert revisor?

Det finnes ikke et fast beløp for hva en revisor koster, da dette varierer fra bedrift til bedrift. Det er imidlertid vanlig at prisen avtales før oppdraget starter, og at kostnaden baseres på bedriftens størrelse og økonomiske forhold. Kostnaden for statsautorisert revisor vil også avhenge av oppdragets kompleksitet.

Typiske prismodeller for revisorer inkluderer timepris og fastpris per oppdrag. Uansett hva du velger, så er det lurt å klargjøre årsregnskapet grundig. Det kan bli unødvendig dyrt om revisor må ordne opp i etterkant. Mange velger derfor å samarbeide med regnskapsfører for å være trygg på at både bokføring og regnskap er korrekt.

En statsautorisert revisor kan koste alt fra 1300 til 4000 kroner per time, avhengig av bedriftens størrelse og oppdragets kompleksitet. Timeprisen kan derfor være lavere for enkle oppdrag. Fastpris på en revisjon varierer derimot mye, avhengig av hvor komplekst oppdraget er.

Hvis du er usikker på hvor mye en revisor vil koste for nettopp din bedrift, kan det være lurt å ta kontakt med flere ulike revisjonsselskaper for å få et estimat. På denne måten kan du enkelt sammenligne priser og finne frem til det beste tilbudet.