Hvorfor har jeg fått varsel om at jeg må ha revisor?

Noen selskaper, som blant annet advokatfirmaer, må ha revisor rett og slett på grunn av bransjen de er i. Alle andre selskaper trenger ikke revisor før de når minst ett av de tre kravene, som handler om størrelse og omsetning. Om du har fått et varsel om at du må ha revisor, betyr det at du har nådd minst en av disse tre terskelverdiene. Da må du ha revisor for kommende regnskapsår.

Terskelkravene som utløser revisjonsplikt

Ved etablering av et nytt selskap, er det generalforsamlingen som avgjør om det skal ha en revisor fra start. Dersom ingen av terskelkravene er møtt, kan generalforsamlingen foreta et fravalg av revisor. Dette er ikke uvanlig, da de fleste nyetablerte AS-er gjerne vil spare penger der de kan.

Terskelkravene er som følger:

• en salgsinntekt på mer enn 6 millioner kroner
• ansatte tilsvarende mer enn 10 årsverk
• en balanse på mer enn 23 millioner

Selskapet blir revisjonspliktig året etter at det har møtt ett eller flere av disse kravene. Dermed kan det ta inntil 2 år før en revisor må gå i gang med sine oppgaver. Det gir selskapet tid nok til å finne en revisor. Mange selskaper sørger for å velge en revisor når generalforsamlingen møtes i løpet av regnskapets første halvår. Dermed slipper man å innkalle til en ekstraordinær generalforsamling på et senere tidspunkt.

Tidlig valg av revisor vil også gi den nye revisoren tid til å bli kjent med selskapet og oppgavene som skal gjøres.

Unntak fra regelen

Det finnes alltid unntak fra regelen. I dette tilfellet gjelder det blant annet for alle regnskapsførere, advokater, finansselskap og revisjonsforetak. De må nemlig ha revisor fra start, uansett hvor stort eller lite selskapet er. Her kommer altså ikke terskelverdiene til anvendelse.

Det er også mulig for Skatteetaten å pålegge ethvert NUF eller AS som har hatt regnskap med vesentlige feil og mangler å bruke revisor. Dette kan pålegges i inntil tre år.

Hva betyr revisjonsplikt?

At et selskap har revisjonsplikt betyr at årsregnskapet må revideres. Det vil si at en uavhengig revisor skal kontrollere at regnskapet er uten vesentlige feil eller mangler, og at det er i samsvar med lover, regler, forskrifter og god regnskapsskikk. Når revisjonen er ferdig utarbeider revisoren en revisjonsberetning som skal følge årsregnskapet. I denne beretningen står alle revisorens funn og kommentarer til regnskapet.

Forskjellen på revisjonsplikt, regnskapsplikt og bokføringsplikt

Bokføringsplikt, regnskapsplikt og revisjonsplikt er bare noen av begrepene du bør kunne når du starter et selskap. I Norge er det nemlig slik at et selskap kun har bokføringsplikt eller både bokføringsplikt og regnskapsplikt.

Et selskap som kun har bokføringsplikt trenger ikke å lage et årsregnskap, som så må sendes til Regnskapsregisteret. Til tross for dette, må det likevel føres et regnskap som er i samsvar med bokføringsreglene. Disse reglene finnes i bokføringsloven og bokføringsforskriften. Alle selskaper som leverer en næringsoppgave og/eller en MVA-melding har bokføringsplikt. Det er dette regnskapet som brukes som grunnlag når næringsoppgaven skal fylles ut og sendes til Skatteetaten.

Å ha regnskapsplikt betyr at man må utarbeide et årsregnskap. Dette må i det minste bestå av punktene resultat, balanse og noter. Årsregnskapet er offentlig, og må sendes til Regnskapsregisteret. I tillegg til årsregnskapet må det også sendes en skattemelding til Skatteetaten. Alle aksjeselskaper er regnskapspliktige, men de fleste enkeltpersonforetak er det ikke. Regnskapsførere og revisorer er regnskapspliktige uansett selskapets størrelse på grunn av bransjen de er i. Alle selskaper som har regnskapsplikt får revisjonsplikt når de møter minst ett av de tre terskelkravene vi har nevnt tidligere i denne artikkelen.

Revisor

Revisoren er den personen som kontroller regnskapet til et selskap med revisjonsplikt. Arbeidet går ut på å sjekke at regnskapet er i samsvar med gjeldende lover, regler, forskrifter og det som kalles god regnskapsskikk. I tillegg kan revisoren bidra med råd og veiledning når det gjelder slike ting som blant annet budsjetter samt lover og regler. Dette er viktig hjelp, ettersom mange av lovene og reglene kan være kompliserte.

Revisoren kan ikke være ansatt i selskapet han eller hun skal revidere. Det skyldes at både det offentlige og privatpersoner skal kunne stole på resultatet revisoren kommer frem til. Det betyr at de aller fleste revisorer enten jobber i et revisjonsbyrå eller for seg selv.

Tidligere fantes det to typer revisorer. Det var registrert revisor og statsautorisert revisor. Førstnevnte tittel krevde en bachelorgrad i revisjon, og den sistnevnte krevde en mastergrad. I tillegg måtte begge ha minst tre praksisår. Den registrerte revisoren kunne ta alle typer kunder, bortsett fra selskaper som var notert på børsen. Det måtte en statsautorisert revisor til for å revidere børsnoterte selskaper. Tittelen gis av Finanstilsynet.

Reglene ble endret, og fra januar 2021 finnes det bare statsautoriserte revisorer. Alle registrerte revisorer har dermed automatisk fått ny tittel, og i tillegg finnes det en overgangsordning for de som er i ferd med å ta bachelorstudiet for å bli registrert revisor.

Slik velger du revisor

Dersom du har fått varsel om at du må ha revisor, må du sørge for at styret innkaller til generalforsamling. Det er nemlig kun generalforsamlingen som formelt kan velge revisor. Vær nøye med å finne en revisor som ikke har noen tilknytning til selskapet.

Når revisoren har takket ja til oppdraget, kan du sende inn det som kalles en Samordnet registermelding. Her må du huske å legge ved protokollen fra generalforsamlingen som viser hvilken revisor som er valgt. Den aktuelle revisoren bekrefter oppdraget ved å skrive under på en såkalt villighetserklæring. Dette kan revisoren gjøre elektronisk. Du kan sjekke statusen på den innsendte registermeldingen ved å sjekke innboksen i Altinn.

Slik bruker du revisoren

Om man først må bruke en revisor, er det greit å bruke denne på en så fornuftig måte som mulig. Det er viktig å sørge for at selskapets styre har god dialog med revisor. Revisjonsberetningen revisoren skriver er viktig for både selskapet og det offentlige. Den gir ikke svar på alle spørsmål, og derfor har aksjeloven sikret at aksjonærene kan stille spørsmål til revisoren når det er generalforsamling. Dette er en god måte å sørge for at aksjonærene får en god forståelse for den finansielle rapporteringen til selskapet.

Revisoren kan også være med når årsregnskapet behandles av styret. Dermed kan styret dra nytte av kunnskapene revisoren er i besittelse av. Det er alltid lurt å ta med seg revisoren i alle de sammenhenger der regnskapsspørsmål er oppe til behandling.

Det viktige her er altså å ha en åpen og god dialog med den valgte revisoren, og benytte seg av dennes kunnskap i alle regnskapsspørsmål og ikke kun for selve revideringen av årsregnskapet.

Oppsummering

Om du har fått varsel om at du må ha revisor, kan det enten handle om at selskapet har nådd minst en av terskelverdiene og blitt revisjonspliktig eller at det er oppdaget så store mangler i regnskapet at Skatteetaten pålegger deg å bruke revisor.

En revisor skal være uavhengig av selskapet som revideres, slik at alle kan stole på resultatet revisoren kommer frem til. Det er mange som er interessert i dette resultatet, både investorer, banker, myndigheter og ansatte.

Norske selskap har enten bokføringsplikt eller regnskapsplikt og revisjonsplikt. De aller fleste enkeltpersonforetak har kun bokføringsplikt, mens de aller fleste AS-er har regnskapsplikt. Noen selskaper har også revisjonsplikt på grunn av bransjen de tilhører.

Det er kun generalforsamlingen som kan velge eller fravelge revisor. Når revisoren er valg må det sendes inn en Samordnet registermelding. I tillegg må revisoren skrive under på en villighetserklæring. Revisoren kan også gi råd og veiledning innen alle regnskapsspørsmål virksomheten måtte ha i løpet av året.